Det gir meg så utrolig mye å tilbringe en kveld med noen jeg er glad i. Hadde en givende kveld med min kjære Jeanette. Bestående av dype samtaler, noe gråting, noe latter og mye vin. Jeg liker disse kveldene, hvor vi filosoferer over livet og døden. Ting som gir mening, og ting som skjer oss som dessverre virker totalt urettferdige og meningsløse.
Jeanettes samboer døde i en ulykke for 2 mnd siden. Jeg tror alle som står henne nært har fått ett nytt perspektiv på livet. Jeg har ihverfall lært at livet for kort og rikt til å ikke nyte hver eneste dag.
Det verste som kan skje har skjedd Jeanette.. Hun mistet mannen hun elsket. Det er så hardt og brutallt at det ikke finnes ord. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe, men ord blir dessverre fattige... Allt jeg sier virker så meningsløst.
Den eneste trøsten som finnes er at ting ikke blir verre. "Allt som ikke ødelegger en vlll gjøre en sterkere"... Det tror jeg faktisk. Jeg er sikker på at dagen vil komme, da Jeanette igjen vill se lyst på livet, og se fremover. Hun er en sterk og fantastisk jente med et stort nettverk rundt seg. Det gjør meg så ubeskrivelig vondt å se henne trist. Samtidig er det en lære for oss alle. Selv har jeg lært meg at livet er for kort til å bekymre seg over bagateller. Man skal glede seg og nyte hvert minutt med de man elsker og er gla i.
Mens vi tidligere delte en flaske Chassagne Montrachet og diskuterte vår lykkelige framtid med tanke på kjærlighet, jobb, utdanning og alle andre ting som opptar oss. Så drikker vi fortsatt montrachet, mens vi i dag filosoferer over livet , men med større fokus på døden. Man kunne sagt at livet går videre og at ting blir som de en gang var.
Men jeg tror ikke det... Man skal ikke legge lokk på eller prøve å glemme det som har skjedd. Jeg har gjentatt meg selv så mange ganger til Jeanette, sagt at ting ikke bllir det samme. Aldri noen sinne kommer det til å bli som det var.
Det som har skjedd vill sette dype sår og Jeanette må leve med savnet resten av livet. Men livet vill gå fremover og sorgen vill bearbeides. En dag vill Jeanette finne glede igjen. Jeg er hellt sikker på at hun igjen vill se lyst på tilværelsen og tingenes tillstand.
Mens vi venter på den dagen tar vi en tredje flaske vin, gråter litt mere og setter spørsmålstegn ved døden..

